Amerikanske aktiviteter

Skrevet av June @ 07.06.2015. 3 kommentarer

Livet som american teen har egentlig vært ganske så fett om dagen. Er jo nemlig senior og vi har ikke ligget på latsiden siste tiden. Stelte i stand med blant annet senior prank her om dagen. Alle seniorene gikk med pysjamas og pute, 4th period løp vi alle inn i 200 bygningen og hadde stor putekrig. Tenkte meg få kom til å faktisk være med på dette, men slik var det absolutt ikke. Hele klassen var med og alle andre klasser kom løpende ut av timene sine for å se hva som foregikk. Det at rundt 200 idioter løp rundt med puter og slo hverandre må vel ha sett en smule idiot ut. Tok litt av, et par som endte opp med hjernerystelse, ble litt ivrige kan man si da. Da putekrigen døde litt ut bestilte vi pizza og danset og koste oss resten. I grunn ganske greit prank spør du meg. På torsdag var et på tide for senior banquet. Det er noe skolen stiller i stand, leier yatch og vi kler oss opp i finstasen. Ble ordentlig overrasket, vakker båt, hadde både god middag, fin utsikt og stort dansegulv på 2 plan. Er mye soul og liv ute å går i klassen min, flertallet tok helt av på dansegulvet. Ikke et kjedelig sekund med den gjengen der. Koste meg glugg ihjel med venna og kvelden kunne ikke vært bedre. Dansa og koste oss, helene varte hele 10 min, før det gjorde så vondt jeg ikke kunne gå og måtte ta på meg noen så ikke flatterende sandaler. Flertallet syntes det var litt kjipern at banqet var på en torsdag, så bestemte oss like greit for å ta senior skip day fredag. Ikke snakk om at noen orket å komme seg på skolen dagen etter. Ordnet i stand med koselig piknik på stranda i stedet og grillet. 









Som dere kan se dro meg og Galen på oss rollen som rose og leonardo i titanic, funket i grunn greit og vil si vi passet rollene mye bedre. 
Kunne absolutt ikke spurt om bedre venner eller klasse herover, selv om tiden er knapp nytes hvert dag til siste sekund!  

//Kommenter her

Prom

Skrevet av June @ 02.06.2015. 7 kommentarer

Da hadde jeg jammen meg fått med meg amerikansk prom og. Etter å ha stresset rundt i gode 1,5 mnd før prom vil jeg si kvelden ble i overkant vellykket. Begynte dagen med å dra ut med jentene for å fikse negler før Bapi, tanten min kom for å hjelpe meg med hår og sminke. Stresset rundt som en gal her hjemme da kl slo 6 og jeg ikke enda var klar og Nathan skulle komme. Løp rundt og skulle ordne både det ene og det andre. Da han kom tok fammen helt av, dro han med inn i huset og bak i hagen, skulle nemlig ha fotoshoot da. Ikke fikk vi dratt før gode 20 min senere heller, fordi dem skulle både ha smilebilder, morsomme bilder, bilder da vi satt på blomstene og fra forskjellige vinkler. Var litt av en jobb siden jeg allerede er høyere enn han, og da jeg hadde på heler ble det jo stor forskjell, så da måtte vi improvisere litt. Ikke klarte jeg sette på blomsten rett heller, ganske kleint i grunn at ikke bare en, men hele fammen sto og skulle se og jeg slet virkelig. Endte opp med at mom måtte trå til og hjelpe til. Da vi endelig kom oss ut og inn i bilen møtte vi opp med Anahi, Oda, Getse, Brianna og datene dems, så kjørte vi i en gruppe til SF. Typisk oss var det meste dårlig planlagt, så kom både 1,5 time for seint til prom og rakk ikke ta gruppebilder heller. Havnet midt i rushtrafikken inn til SF og da satt vi der likegodt en lang stund. Hadde lite forventninger til selve prom, men ble positivt overrasket. Hadde både god DJ, photobooth, sjokoladefontene og snacks, spådame osv osv. Ikke bare det men lokalet var vakkert. Til min store positive overraskelse så vi lite til twerking, det som det gikk mest av på homecoming. Absolutt ok for min del, haha. Men mye dansing var det og helene varte i rundt 30 min før jeg måtte ta dem av, så vondt tror jeg ikke jeg har hatt på lenge. Etter prom dro vi og en del andre venner til Jade, veninnen min og var der en stund før vi dro hjem. Alt i alt var kvelden utrolig bra og koste meg masse.  









//Kommenter her

American spirit

Skrevet av June @ 23.05.2015. 0 kommentarer

Denne uken har vært fylt av american spirit, og er det noe amerikanerne har er det nemlig det. Søndag tok vi turen til bay2breakers i San Francisco, er noe dem stiler i stand hvert eneste år. Man går/løper 12 km, fra den ene siden av byen til den andre. Folk møter i de sykeste kostymer, eller ingen kostymer i det hele tatt. Så en del nakne mennesker, men er land of the free er det ikke det dem sier? Absolutt god stemning og er definitivt en av de beste dagene jeg har hatt her. Om ikke det var nok å kle seg ut da hadde vi også spirit week uka som kom og da var det snakk om å gå all out. America monday sto først på lista og fikk skaffa meg et par med grusomme america tights, headband og stjerner i ansiktet. Vil nesten si denne norsken nesten representerte USA bedre enn amerikanerne. Dagen etter var shapes day, bestemte meg da for å gå i form av meg selv aka ikke kle meg ut, slet litt med å finne kostyme med andre ord. Onsdag var dynamic duo, vi bestemte oss for å gjøre det om til litt flere. Jeg, Oda og Getse kledde oss ut som the pink ladies og Seamus var Danny. Droppet fint beachday og siden det faktisk er kaldere her i Cali enn i Norge, helt hva som skjer forstår jeg ikke helt, lite greit i grunn ettersom jeg er ganske klar for shorts og kjole vær igjen. Dessverre er det bare langbukser og varme gensere ute å går om dagen. Fredag derimot hadde vi Unity Fair og assembly, noe liknende har jeg aldri opplevd, USA er virkelig noe for seg selv. Først valgte vi 2 timer vi ville ha, vi valgte make your own sundae og powderpuff. Etter det var det på tide med assembly i gymsalen med altslags forestillinger og kan ikke si annet enn at skolen min virkelig er noe for seg selv. Alt fra Zumba til rap battles ble vist på scena, ganske så ratchet, men så utrolig gøy. Noe lignende skal du virkelig lete lenge etter. Så begynte unity fair og det var da jeg fikk sjokk. Dem hadde stelt i stand med stort hoppeslott, sumodrakter, drakter man tok på seg så man hang fast i veggen, mange forskjellige aktiviteter og masse masse mat. Med andre ord noe du aldri ville sett på en norsk skole. Her spilte vi også powderpuff kampen vår. Det er american football, bare for jenter. Freshmen & Sophomors VS Juniors & Seniors. Det var noe jeg hadde sett frem til siden før jeg kom til USA og virkelig hadde lyst til å gjøre. Et par av fotballgutta hadde trent oss i en god time før og lærte oss kjapt hva alt gikk ut på. Dessverre forsto jeg lite av reglene, spesielt da dem begynte å telle både til høyre og venstre. Ett av mine ordbruk som ble godt brukt var "we don't do this in my home country". Skjønte jo fint så og si 0,0% av reglene, men klarte å score en touchdown! Ganske stolt da kan man si og resten av laget var fornøyde. Laget vårt gikk av med seieren! Ordentlig gøy og så glad jeg fikk sjangsen! Er på dager som disse jeg har store problemer med tanken på å reise herfra. Begynner virkelig å innse alt jeg får oppleve og hvor mange opplevelser jeg har fått dette året her, ville ikke byttet det vekk for noe. 











//Kommenter her

League Championship

Skrevet av June @ 11.05.2015. 2 kommentarer

Lørdag tok svømmelaget turen til Chaboe hvor vi hadde league championships. Før vi dro fikk vi beskjed om alle reglene og krav dem hadde, her var det nemlig ikke noe unnasluntring. Fikk beskjed om å ikke gå glipp av noen av eventene våre, med et strengt blikk på idiot nr 1 og idiot nr 2, aka meg og oda. Klarte nemlig å glemme et event på sist meet da vi koste oss i sola. Lite fornøyde trenere og resten av relay teamet så i grunn ganske stressa ut. Men i dette meetet var alt mye strengere, så om du går glipp av et av eventene dine blir du diskvalifisert resten av dagen. Om du snur feil eller gjør noe galt blir du dequed, altså hvilken tid du har eller plass du kom på i eventet har ingen betydning. Man kunne verken ha tattoveringer eller slike ting, og alt måtte være babert, både på gutter og jenter. De fleste gutta syntes det var en smule stress, dem hadde nemlig brukt gode 3 timer på å barbere beina sine dagen før, men dem var mer enn fornøyd med resultatet og tvang oss opp til flere ganger til å kjenne på de fantastiske leggene deres. "you guys feel like this all the time? man thats amazing", var blant annet en frase som ble godt brukt. 

Da vi endelig kom oss frem fikk jeg litt hakeslepp, så nemlig ett av de største bassenga jeg noen gang har sett. Oppimot 13 lanes + oppvarmingsområde. Blokkene var sikkert 5 ganger høyere enn dem vi er vandt med, i tillegg til at trenerne bestemte seg for å flytte hele JV opp til Varsity. Dette var jo i grunn mer enn nok til å gjøre oss gjennomsnittlig nervøse. Fikk tildelt 200 medley relay, 50 free, 200 free relay og 100 breast. Ganske fornøyd med det. Startet med 200 medley relay og laget mitt kom på 4 plass av 8, ikke så altfor dårlig altså! Da det var på tide for min 50 free var jeg nær å gå glipp av eventet, surret så og si gjennom hele dagen så klarte verken holde orden på hvilken lane som var hvilken og hvilken jeg skulle svømme i. Kan jo trygt si jeg ble ropt opp på høyttalerne mer enn en gang i løpet av dagen. Da jeg endelig kom meg i vannet syntes jeg det gikk helt ok, ikke grusomt bra akkurat, men halfway decent. Helt hvor jeg havnet vet jeg ikke siden så lite og folka der fikk ikke tiden min heller. Hadde gode pauser gjennom hvert av eventene mine og godt var det, blir jo så sliten at man nesten må til med førstehjelp etter hvert event. Ganske lang ventetid, men fikk fylt opp det med god mat, godt selskap og litt titting på dem andre laga. Senere på dagen var det på tide for 200 free relay, denne var både jeg og Oda på samme lag i. Her fikk vi faktisk 1 plass, og det føltes ordentlig bra! Da var humøret virkelig på topp og tenkte jeg var nær karriere som proffsvømmer. Med godt mot begynte jeg bestemt min 100 breast senere på kveld, det gikk i grunn ganske så bra før jeg gikk mot min siste 25 og klarte å svelge gode 3/4 av bassenget. Det å skulle balansere hosting, pusting og armer og ben ble da litt mye og endte opp med at en del svømte rett forbi ettersom jeg ganske kjapt saknet farten. For å toppe det hele ble jeg også dequed fra dette eventet siden jeg gjorde noe feil med kickene mine, regner med det var da jeg var nær drukning, men det ble altså ikke tatt med i betraktning. Ble godt mobba for det av trenerne i ettertid. 

Det var siste meet og slutten på min kortvarige svømmekarriere. Helt hvor mange som ville satsa på meg som svømmer er jeg ikke helt sikker på, muligens på minussiden der, men gøy har det jo vært uansett. Hadde du fortalt meg jeg skulle drive med svømming for 6 mnd siden hadde jeg nok ledd så høyt jeg ikke hadde visst hvor jeg skulle gjøre av meg, men så var det jo nettopp det jeg endte opp med av en eller annen grunn. Klart å slite meg gjennom 3 mnd med svømming 5 (+-) i uken og sitter igjen med gode minner, gode venner, et helsikke av en tan line, blondere hår og litt bedre svømmeferdigheter. Ganske artig å tenke tilbake på akkurat hvor dårlig jeg var i begynnelsen og hvor lite jeg likte meg i vannet. Aldri hadde jeg hørt om verken relays, pulls, medleys osv, slet nok med å holde hodet over vannet og aldri om jeg frivillig ville svømt frem og tilbake på forskjellige måter hundrevis av ganger daglig. Men nå derimot kan jeg faktisk utføre alle strokes ganske så bra og ha det gøy med det. Ikke har jeg gjort det så altfor dårlig på meetene heller. Om en idiot av en nordmann kan få til det, burde vel de fleste få til det meste. Er ufattelig glad jeg hev meg på en skolesport og fullførte. Her er et bildedryss fra den fantastiske sesongen! 






//Kommenter her

66 days

Skrevet av June @ 11.04.2015. 9 kommentarer

Det er nå 66 dager til jeg sitter på flyet herifra. Er noe jeg virkelig ikke liker å tenke på, fordi det gjør vondt langt inni sjela. Det er noe som ikke kan beskrives, noe man ikke kan forstå seg på med mindre man har dratt på utveksling selv. Det har ingenting med dem hjemme å gjøre, det er ikke at man ikke savner familie og venner eller at man ikke vil se dem, fordi det gjør man selvfølgelig, men det er noe med det at når man reiste hjemmefra visste man at om et år ville man se alle igjen og det vil bli som vanlig. Men når det kommer til å reise herifra er det anderledes, man vet ikke når man reiser tilbake, og når man gjør det er det ikke det samme fordi man bor ikke her lengre. Det vil være en ferie, i tillegg til det er mange av vennene da reist på college all over america. Det at jeg allerede har vært her i 8 måneder er helt sykt, fordi tiden har virkelig løpt forbi og jeg kunne ikke hatt et bedre år. Det har stort sett gått i ett 24/7, akkurat som jeg liker det. Jeg er så takknemlig for at året mitt har gått som det har gått, fordi fra min side har det vært lite problematisk og har så og si bare kost meg. Jeg har fått sjangsen til å oppleve amerikansk kultur, high school, få meg enda en familie og venner for livet. Jeg er så heldig å fått blitt kjent med så mange fantastiske mennesker og nå får jeg helt vondt i magen med tanken på å dra herifra. Så fort jeg kom til familien her følte jeg meg hjemme med en gang og visste jeg kom til å bli veldig nære med dem, men det at jeg skulle bli knyttet visste jeg ikke. Å passe sånn inn i en annen familie og være så komfortabel i et annet hus trodde jeg aldri var mulig, men det er det virkelig. Det er typiske teite småting som virkelig blir de store tingene og det jeg kommer til å savne mest. Bare det å sitte med den store familien min rundt middagsbordet, samtalene mellom meg og dad på morgenen da vi er de eneste våkne før jobb/skole, de dumme vitsene hans, at mom maser på meg om ting 100 ganger før jeg husker på å gjøre det osv osv. Og vennene mine; aldri hadde jeg trodd jeg skulle få gode venner på bare et par måneder, venner jeg er vandt til å se hver dag, både på skole, swim, musikal da vi gjorde den og på fritiden. Jeg har fått så mange forskjellige gode venner jeg elsker å være sammen med og det går ikke en dag uten at jeg prater med og ser dem. Men noe helt spesielt er trekløveren meg, Oda og Getse har. Disse jentene har blitt mer som søstre for meg og større idioter (♥) skal du lete lenge etter. Vi har det alltid gøy og gjør absolutt alt sammen. 


Før jeg reiste hit trodde jeg at jeg visste hvordan ting kom til å bli og forsto meg på det, men det gjorde jeg virkelig ikke, ikke før nå. Folk kan si dem forstår eller at dem skjønner hvordan det føles, men med mindre du har vært i denne situasjonen selv kan du på ingen måte innbille deg det. Det føles som om man har 2 forskjellige verdner, og at den ene bare står på vent for øyeblikket. Det å skape seg et helt annet liv på andre siden av jordkloden uten noen du kjenner er tøft, men du vokser så forferdelig mye og man lærer å hive seg uti ting og ta sjangser, og resultatet er helt fantastisk. Jeg har gjort så mye jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, opplevd mer enn jeg noen gang kunne sett for meg og vokst mer enn noen kunne trodd. Noen ganger må jeg nesten klype meg selv i armen når jeg tenker på hvor heldig jeg har vært og tenker tilbake på alt jeg har fått sjangsen og muligheten til å gjøre de siste 8 mnd. Som mom sa har dette året vært helt fantastisk og jeg har gjort alt og mer til, nå er det bare å nyte de siste mnd, fordi jeg har masse å se frem til; alt fra prom til graduation. De neste mnd skal bli helt fantastiske og har planer om å fortsette å lage minner helt til siste stund. Ser frem til å kose meg masse med venner og familie og bare ha det fett for om ikke så altfor lenge er eventyret over for denne gang. Det å reise fra alle og alt man har skapt rundt seg kommer til å bli forferdelig vanskelig, men jeg vet jeg alltid kan reise tilbake og at jeg har fått venner for livet ♥

Er det et valg jeg virkelig ikke angrer på er det valget om å reise, så om du har muligheten gjør det! Det er sant det dem sier, "the only thing you can buy that makes you richer is travel".

//Kommenter her

Mexico

Skrevet av June @ 08.04.2015. 6 kommentarer

Noen dager før spring break startet tok meg, oda og Getse turen til Cabo San Lucas i Mexico med onkelen og kusinen til Getse. Noe vi i grunn hadde sett frem til i ganske lang tid, så var kjempe deilig å endelig få reist. Turen fra flyplassen til hotellet tok gode 45 min med en sjåfør som bablet i vei på spansk mens bilen hoppet opp, ned, frem og tilbake. Fikk også beskjed om at "her i mexico trenger man ikke bilbelte" med et stort smil før vi satte av gårde. Men kom frem i godt behold og ble møtt med synet av noe av det finere hotellet jeg noen sinne har sett. Med fontene inni lobbyen, golfbane rett på utsiden, etterfulgt av flere forskjellige basseng, boblebad, barer, resturaner etc. Vi 3 fikk eget stort soverom og bad så var i ekstase hele gjengen. Dagene ble tilbringt ved bassengkanten, stranda, vandring rundt i byen på de små markedene og god mat på koselige restauranter. Prøvde mitt beste å få litt farge på kroppen, men som vanlig fungerte det dårlig. Endte selvfølgelig opp solbrent, men brunfarge skulle jeg lete lenge etter. Ikke bare det men både oda og getse ble 50 shades darker så og si, så hjalp lite. Hver kveld ble det etterforskning på badet om june hadde blitt noe brunere, men dårlige nyheter ble det hver gang. Hadde virkelig troa på at jeg endelig skulle få litt brunfarge siden jeg de siste 7 mnd har vært i California og fått mer sol enn vanlig på kroppen, men funka som sagt dårlig.

Dag nr 4 dro hele gjengen på zip lining. Noe vi alle hadde kjempe lyst til å gjøre. Ble plukket opp på hotellet og sammen med en gjeng andre ble vi sluppet av et sted som så og si lå midt i ørkenen. Så i grunn ganske så shady ut, men med godt håp møtte vi instruktørene som fortalte oss hvordan vi skulle gjør det for at det var trygt. Litt for mye info for min hjerne og ble en smule stressa. Gikk forhåndsvis greit, hadde det kjempe gøy og kom oss igjennom 10 forskjellige ziplines i varmen. Da vi trodde det hele var over fikk vi oss litt av en overraskelse. Var på toppen av et forferdelig høyt fjell, og skulle komme oss ned med å henge i et tau og regulere farten selv, samtidig som vi måtte dytte ut fra fjellet og passe på å ikke være for nære tauet med ansiktet, da kunne man visst få brannskader. Mye teknikk ute å gikk og da jeg fikk beskjed om at det var "200 % safe" i en veldig dårlig engelsk aksent ble jeg litt nervøs kan man si. Var ganske kjepphøy før det var min tur, men da jeg hang utfor der snek panikken seg inn og da jeg skulle til å åpne munnen for å si jeg ikke kunne gjøre det, droppet dem meg og da var det ingen vei tilbake. Hang liksom der og dinglet, snurret litt i sirkler og prøvde å få inn en eller annen teknikk uten å se ned. Ikke klarte jeg holde høyrehånden der den skulle være heller. Kom ut bandeord på både norsk, engelsk og spansk og mer dramatisk unge skal du lete lenge etter. Brukte sikkert 15 ganger lengre tid enn resten på å komme meg ned, tok meg absolutt god tid. Onkelen til Getse skulle prøve å være oppmuntrende og ropte "good job June, you're already halfway there". På det tidspunktet var jeg jo overbevist om at jeg så og si var ferdig, så da presterer denne idioten å se ned. Dårlig ide spør du meg, for det hjalp lite. Men på ett eller annet vis kom jeg meg ned. Ganske stolt over at jeg i det hele tatt gjorde det og kunne trøste meg med at ikke bare jeg slet, men Getse hadde det verre og måtte prøve seg flere ganger før hun turte hun og. 

Turen var alt i alt i overkant bra og hadde det så gøy! Syntes i grunn litt synd på Antonio aka onkelen til Getse som måtte leve med 3 høylytte ungdommer med store personligheter i 5 dager, men virka som både han og datteren koste seg glugg i hjel dem og. 
















//Kommenter her

En el barrio

Skrevet av June @ 31.03.2015. 1 kommentar

Fredag sist uke hadde vi opening night for musikalen vår "in the heights". Etter så altfor mange timer med terping på sang og dans i flere måneder var det til slutt klart for å vise det frem. Gjett om det var gøy eller! Opening night gikk i grunn overkant bra og fikk jammenmeg godt review i avisa også. Kvelden før vi åpnet fant koreografen vår ut at vi skulle endre det meste av dansen til åpningsnummeret. Høy stressfaktor ute å gikk da, men som sagt ordna det seg fint og åpningskvelden var en suksess. In the heights er ikke bare en gladmusikal, er en ordentlig fin historie om immigrantene in the barrio i New York og historiene deres. Mye humor, men også alvor ute å går. Vil si vi fikk frem historien på en bra måte. Så publikum både grine og le opptil flere ganger. Mr. Moorehead ville vi alle skulle lage et navn og en personlig historie for å spille på det, dermed ville vi som ikke hadde hovedroller virke så mye mer ekte. Lagde fint rollen Adrinana, opprinnelig fra Cuba. Fant på mye gøy bakgrunnsinfo, og da vi alle gjorde det ble det plutselig så bra. Overrasket alle, inkl meg selv med at alle fikk til koreografien til dansene. Mr. Moorehead ville nemlig sikte ordentlig høyt i år, derfor fikk han danselæreren på skolen til å lære oss både salsa og hiphop og å lage koreografi. Etter 3 mnd med dette flere ganger i uka ble det kjempe bra til slutt. Til sammen hadde vi 5 forestillinger og både venner, svømmetrenerne, lærere osv osv kom for å se. Alameda er en liten by og her er musikalene en big deal som alle vil få med seg. Hele fammen kom closing night. Da dro mom med både dad, søstrene mine og inviterte i tillegg både besteforeldre og tanter. I tillegg til dette måtte dem jo "forsikre seg om gode plasser så dem kunne se" så dem reserverte plasser ganske langt foran. Skal ærlig innrømme jeg var en smule nervøs da. Men gikk veldig fint, faktisk beste forestillingen vi hadde av alle 5. Dem var imponert over hvor bra det var og var godt fornøyde med innsatsen min. Ganske stolt da vi var ferdige og jeg endelig hadde fått vist dem hva jeg har jobbet med så lenge og grunnen til at jeg så og si ikke har vært hjemme annet enn for å sove de siste mnd, haha. Siste show var emosjonelt for oss alle, vår fantastiske director Mr. Morehead sa noen fine ord og dro frem alle seniorene. Da kom tårene og gikk virkelig opp for meg at det hele var over. Var så utrolig gøy, og er så stolt av alle og hva vi fikk til sammen. Er så glad for at jeg fikk sjangsen til å ta del i den fantastiske musikalen og å få tilbringt så mye tid med så mange gode mennesker hver eneste dag. Morsommere folk å være rundt skal du lete lenge etter, har fått så mange nye gode venner og blitt mye bedre kjent med folk jeg bare hadde sett på campus. Rart å tenke på at jeg mest sannsynlig ikke ville snakket med/møtt halvparten hadde jeg ikke tatt del i dette. 







Noen bilder av favorittmenneskene mine og meg den siste tiden. Guri som jeg kommer til å savne de travle hverdagene. Jaja, har heldigvis mye mer å se frem til resten av året. 

//Kommenter her

First swim meet

Skrevet av June @ 15.03.2015. 3 kommentarer

Onsdag hadde jeg mitt aller første swim meet. Noe av det mer grusomme jeg har vært borti skal jeg være ærlig. Var mot alameda, aka rivalskolen vår. De er så flinke at jeg holdt på å gå i bakken av å se dem varme opp. En warm up lap for dem er kjappere enn en der jeg svømmer så fort jeg bare kan. Ser ut som dem ikke har gjort annet enn å svømme hele livet. Selv fikk jeg tildelt 50 free, 200 free relay og 100 back. Tenkte i grunn det hørtes greit ut, men ble i overkant stressa og nervøs før jeg skulle uti. Min første 50 free var jeg en del tregere enn resten, fokuset mitt var mer på å puste i stedet for å synke eller besvime utier, mens resten hadde mer fokus på farta. Greit nok var det, fikk en fin siste plass. Var ikke noe koselig liten svømmetur akkurat, men kom meg jo frem. Klapper meg selv på skuldra for at jeg fikk til flip turnen min, må si jeg følte meg ganske advanced da. Da det var på tide for 200 relay (ja vett dette høres veldig proft ut, selv fant jeg ikke ut betydningen før en god time før jeg skulle uti) var vi 4 jenter på lag og skulle uti en og en og svømme hver vår 50 free. Her er jeg ikke helt sikker på hvilken plass vi endte på, men lite sannsynlig at vi slo alameda. Ikke lenge etter dette skulle denne idioten her ha 100 back. Skjønner ikke helt hvordan jeg fikk tildelt det ettersom det ikke pleier å gå helt etter planen da jeg prøver mitt beste å utføre dette på trening. Ender som regel opp i en annen lane eller i veggen. Likevel hadde Kyle og Lani troa på meg. Satte i gang med mitt fantastiske dolphin kick og suste av gårde, som vanlig litt tregere fart på meg enn resten, men igjen var fokuset mitt litt anderledes. Svømte en del sikk sakk, borti både veggen og lane divideren opptil flere ganger, men klarte forsåvidt å holde meg i min egen lane. Var i grunn grusomt vondt i beina og følte meg utslitt før jeg var halvveis. Da jeg var på min 3 runde var jeg sikker på jeg skulle gå av med døden og at lungene skulle kollapse. Men god jubel og skriking fra både Oda, Lillian, Anahi og Isabell fra sidelinjen fortsatte jeg og på et eller annet vis endte jeg på 3 plass. Helt hvordan det skjedde vet jeg ikke. Mer sliten unge skal du lete lenge etter. 

Helt hvordan jeg har fått for meg at jeg er en bra svømmer aner jeg ikke, men selv om det er uherdig tungt og slitsomt er det også kjempe gøy. Man blir kjent med folk på en helt annen måte og er så koselig å være en del av et lag. Hele opplevelsen på high school er anderledes så fort du gjør en sport, og selv om du er helt grusomt dårlig er det en opplevelse i seg selv.

//Kommenter her

Norgesbesøk!

Skrevet av June @ 08.03.2015. 4 kommentarer

Da var camilla reist hjem for et par dager siden. Vi fikk tilbringt fine 11 dager sammen herover, noe som ikke kan beskrives i andre ord enn helt spesielt. Føler meg ufattelig heldig som har venner som er villig til å reise så langt bare for å komme å besøke meg på andre siden av jordkloden. Det å få vise noen hjemmefra livet mitt herover var helt spesielt. Alameda har liksom vært bare mitt i 7 mnd, ingen andre har verken sett hvordan det er her eller møtt venner og familie, det har vært som 2 helt separerte verdener. Jeg har vokst og forandret meg så mye, fått enda en familie, mange nye venner og fått opplevd så mye. Jeg setter så pris på at jeg fikk sjangen til å vise henne alt, dette er blitt en så stor del av meg og det å få dele det med noen jeg er så glad i er utrolig gøy. Da jeg først fikk øye på henne på flyplassen kom tårene og følelsen var helt uvirkelig, så deilig å ses igjen! Dagene hun var her ble tilbringt både i SF, Alameda og dro henne med på skolen gode deler av tiden og. Så ikke bare fikk hun oppleve hjembyen og San Francisco, men fikk virkelig smaken på min amerikanske hverdag. Vil si at besøket her var i overkant vellykket og som vanlig hadde vi det mer enn gøy. Ganske rart å snakke norsk igjen og fikk flere ganger beskjed om at gramatikken ikke var helt på topp, setningene som ikke gav helt mening snek seg også inn. Jaja, er man i USA er man i USA. Følte meg som litt av en turguide gode deler av tiden, noe som i grunn passet meg ganske fint. Er jo ganske stolt av å være "local" her nå, så da måtte jeg jo vise frem mine fantastiske kunnskaper. Fikk vist henne de beste cafeene, resturantene og stedene i Alameda, ganske koselig liten by dette og lå faktisk bedre i smak for henne enn SF. I San Francisco gjorde vi de typiske turist tingene som Golden Gate Bridge, Twin Peaks, Fishermans wharf, pier 39, lands end, shopping osv osv. Vil si hun fikk sett det aller meste. Som nevnt tidligere dro jeg henne med på skolen og, dette var stas både for henne og folka på skolen. Den er jo nemlig ikke så stor og folk merker med en gang om det er noen nye ute å går. Tok meg litt tid å bli vandt til alle forskjellene i begynnelsen, både systemet og folkene, så kan godt se for meg hvordan hun følte det. Men ble godt tatt imot, amerikanere er jo ofte best friends med deg første gang man møtes, så var lite dårlige steming ute å gikk til tross for at vi befant oss på skolen store deler av tiden. Veldig artig å få vise henne hvor jeg tilbringer mye av tiden min og også svømmebassenget hvor jeg daglig får min dose med både trim og h20, svelger jo litt over gjennomsnittet vann. 




Som dere kan se tvang jeg henne til å prøve svømme gearet mitt, så rimelig grei ut vil jeg si. Etter hun dro har hverdagen gått i ett. Svømmingen tar av og musikalen nærmer seg, under 2 uker igjen. Mr moorehead er i overkant stressa, men alt faller vel på plass til slutt vil jeg tro. Er rehearsals oftere og oftere og selv om det er kjempe slitsomt har jeg det veldig gøy. Her er vi ikledd "club scene" costumes. I denne scenen går det for det meste i salsa. Sliter litt med å holde styr på både armer, bein, rumpe og hofter på en gang, men kommer seg. Ellers fikk vi i oppg å henge opp plakater for å reklamere litt. Fant en rimelig grei plass å henge opp, dessverre var rivalskolens plakat for "guys and dolls" hengende litt i veien så den ble kjapt rivd ned av noen ivrige norwegians som er mer enn vanlig competative. 


 

//Kommenter her

Weekly update

Skrevet av June @ 21.02.2015. 14 kommentarer

Denne uken har virkelig flydd forbi! Mandag hadde vi fri grunnet presidents weekend, men tirsdag var det fullt kjør enda en gang. Uken har vært fylt med både svømming og musikal. Svømmingen blir vanskeligere og vanskeligere. Sliter en god del med det å puste, kjipern for min del. Ender opp med å svelge halve bassenget stadig vekk. Eneste "stroket" jeg klarer sånn helt ok er "free", dette hjelper jo svært lite når vi i tillegg har 15 andre ting jeg ikke aner hva er. Nettopp lært meg butterfly og, eller vil ikke kalle det butterfly. Hiver meg opp og ned av vannet med en metode som umulig kan være rett, lite fint syn spør du meg. Som sagt sliter jeg med pustingen, så ender opp med å stoppe gode 1-2 ganger på 25 meter. Coach er lite fornøyd med dette siden vi nemlig skal klare 100 uten å komme opp av vannet og "bare" ta en flip turn og sparke fra veggen. Umulig for min del og lurer meg unna hver gang. Men prøve gjør jeg jo og satser på jeg blir litt bedre enn jeg er nå. Liker å tro jeg har forbedret meg litt denne ene uken jeg har tilbringt i bassenget. Ikke bare det, men farge har jeg og fått! Kan ikke akkurat kalle det brunhet, men et steg nærmere er jeg vel. Fikk venna til å stirre i lang tid før dem fant noe dem kunne kalle skille og farge, men vil absolutt si det teller. Idag morges hadde vi også weights fra 6 am-7 am, uobligatorisk, men flinke meg stilte opp på både denne og treningen etter skolen. Klapp på skulderen til meg for det. Følte meg ganske stolt og fresh etterpå. Lykken var dessverre kortvarig ettersom virkeligheten kom til og jeg kom på jeg måtte tilbringe de neste 8 timene på skolen. 
Musikalen på en annen side begynner å komme sammen (det kan umulig være rett norsk) ganske bra. Mye arbeid, men gøy er det som oftest. Mye dansing og synging. Dansingen går i salsa & rumba hollywood style, aka hofter og rumpe til både høyre og venstre. Alt skal overdrives. Sliter litt med dette og blir en del white girl moves her og der. Passer meg i grunnen bra, i min formening begynner jeg å få dreisen på det, hvor rett det er aner jeg ikke. 


Ellers er denne jenta på vei til meg og ankommer i morgen kveld! Ååå som jeg gleder meg. Tenk at vi ikke har sett hverandre på 6 mnd!



//Kommenter her

June



June

Jeg reiser til USA som utvekslingsstudent året 14/15. Jeg skal til Alameda, som ligger ca 10 min utenfor San Francisco. Reiser med Explorius. Om du lurer på noe er det bare å spørre.

Kategorier



Blogg /

Akriv



Juni 2015 / Mai 2015 / April 2015 / Mars 2015 / Februar 2015 / Januar 2015 / Desember 2014 / November 2014 / Oktober 2014 / September 2014 / August 2014 / Juli 2014 / Juni 2014 / Mai 2014 / April 2014 /



hits